Helena Jo's blogg

Hallo Hallo! Tenkte det va på tide at eg o fekk meg ein blogg, så at dokke der hima i himlandet kan fylla litt me på ka så skjer i livet mitt her borte i usa....For å komma i gong så tenkte eg at eg barra konne lima inn "hilsenen" min( , guros og ingers) som eg skreiv te borgenvennen...Så her e ein liten oppsummering om koss livet mitt har vore dei 4 fysste månane mine her i Lincoln!

 

Hallo Hallo der hjemme i Norge. Her kommer en liten hilsen fra Lincoln, Nebraska, Usa.
Grunnen til at vi ( Helene, Inger og Guro) sitter her idag er pga Drottningborg. Vi begynnte i 1. klasse, høsten 06, som redde førstisser fra vest- og sørlandet. Ettersom engelsklæreren vår Frode Nilsen begynnte å reklamere om Drottningborgs utvekslingsprogram til usa, begynnte vi å bli mer og mer eventyrlystne. Vi fyllte ut utallige skjemaer til både Lincoln Lutheran High School, Den Amerianske amabssade og Frode.

Det har gått ca 6 mnd, datoen er 13. august, og på sola flyplass står 3 forventningsfulle og nervøse jenter. Alt de har med seg er 2 kofferter hver og en ryggsekk proppfulle med både gaver, melkesjokolade, avskjedskort og hver sitt norsk flagg.
Etter en times venting, som inkluderte avskjed, visdomsord fra både mor og far, og ønskeliste fra både små- og storesøsken, sitter vi på flyet til Amsterdam, for å så reise videre til Usa. Igjen står venner og familie som vi har tatt farvell med for et år. Vi skal ikke nevne navn på de som gråt mest, men det stod 3 nokså utgråtte og hikstede mødre igjen i det vi gikk gjennom security controllen.

Da vi satt oss på flyet fra Minneapolis til Lincoln, var vi veldi klare for å komme «hjem». Men idet vi ankom flyplassed i Lincoln, var vi ikke så tøffe lengre. Vi ville vel helst krype ned blandt flysetene, klore oss fast og be flymannskapet om ta oss tilbake til Minneapolis.
Men, vi tok motet til oss, samla eigendelene våre, og gikk ut av flyet for å så møte den amerikanske «familien» vår.
Da vi endelig har møtt «familiene» våre, er vi veldig glade for å ha gått av flyet. Etter å ha møtt familien Kuca( Helene), Petersen(Inger) og Tyler(Guro), vet vi at vi har fått Lincoln's «topp 3».

Idag, 3 mnd etter at vi ankom Lincoln, har vi opplevd det meste en kan tenke seg. Vi har: fått nytt morsmål,blitt ledd av fordi vi snakker «solberg-engelsk», funnet ut at det ikke går an å si «You're a chapter for yourself!!»(Du er et kapittel for deg selv), opplevd «Drive through bank», blitt spurt om vi har de samme tallene i Norge, av mattelæreren vår,spist mer fastfood på 1 mnd, enn sammenlagt hele livet vårt. Opplevd amerikanske ting som : vært på utallige am.football kamper,inkl vert på Husker football kamp(stor kamp med mer enn 80 000 tilskuere), vert på Homecoming Dance( og til alle dere jenter som lurer, JA! Det var akkurat som på film!), vert på «pumpkin patch», laga gresskar m/ansikt, feria Halloween, vert med i Senior class play, fått nye navn,ettersom våre norske navn ikke holdt mål : Guro= Grace, Helene= Helena Joe, hatt og vert på mange sleepovers, vert på amerikansk farm, Inger deltar i Choir, Helene har blitt Basketball manager, og ikke minst fått sertifikatet på 6 uker for snaue 1500 norske kroner.

Men selv om vi storkoser os her i usa, så er det ikke det samme som Borgen.
«Ungdom som lengter i glede og sorg, vi kommer «tebars» Drottningborg!!»

Love from Helena, Inger & Grace